Kveldsstunder i dataverden

Inspirert av samling 2 har jeg sittet pal ved pc-en to kvelder på rad.  Jeg er blitt dyktig på å hoppe mellom sider og kopiere og lime inn, men nå har jeg plagdes ganske lenge med å sette inn profilbilde på bloggen:-p  Hvordan var det vi gjorde det??? Scrbus var morsomt og arbeidet med photostory ser jeg på som nyttig og motiverende!  Skal bare bli litt bedre/sikrere først, så... er jeg klar å sette elevene i gang...;))

Historie og ikt

Historie og ikt

I boka "Å være digital i alle fag"  redegjør forfatteren om Ken Burns og hans bruk av bilder og fotofortellinger.  Dette var en metode Burns utviklet på 90-tallet, og står å lese i boken på sidene 38-39.
Forfatteren, Hildegunn Otnes foreslår at Ken Burns metode kan brukes i historiefaget.  Elevene kan bruke et familiebilde, bygge en fortelling rundt dette og gjøre kryssreferanser til historiske hendelser som passer tidsperspektivet.  Når elevene bruker egne bilder, kan de ta utgangspunkt i egen livssverden i følge Otnes.   Hun kaller dette: "Den "store" og den "lille" fortellingen.
Dette høres ut som en spennende og motiverende måte for elevene å bearbeide historie på, et fag som nok ofte blir sett på som gjespende kjedelig...
Det kan nok være en utfordring for enkelte elever å ha den historiske oversikten som vil være nødvendig.  Derfor er det viktig at vi lærere lar elevene få tid til å gjøre slike oppgaver, selv om de nok er mer tidkrevende enn tradisjonell undervisning.  Uten tvil er dette veien å gå dersom vi skal sikre oss at elevene skal få innsikt og danne seg refleksjoner om hvordan historie blir til, noe som faktisk er kompetansemål.

 

Vil du være med, så heng på...

Ja, det lurer jeg på om vi gjør i norsk skole?  Har lest med interesse den siste uken boka: Fra digital ferdighet til kompetanse og Ikt i skolen, et hefte fra Læringssenteret utgitt på Gan forlag i 2003.  Både boka Fra digital ferdighet til kompetanse og heftet Ikt i skolen påpeker viktigheten av  lærerens kompetanse for implanteringen av ikt i fagene.  I Ikt i skolen blir vi kjent med PILOT prosjektet som fant sted på begynnelsen av 2000-tallet.  Det redegjøres for hvordan prosjektene har gått, hva som er suksessfaktorer og hva som hemmer.  Jeg vil trekke frem artikkelen som tar for seg erfaringer fra en videregående skole på Nesodden.  Artikkelen har overskriften:  "Ingen vei tilbake" dette er en uttalelse rektoren fra ovennevnte skole kom med i starten av prosjektet.  Videre kommer det frem at denne skolen satset tidlig på å gi elever og lærere bærbare pcer og tilgang til trådløs nettverk.  Utstyret var altså på plass, men de erfaringene som ble gjort var at elevene merket stor forskjell på kvaliteten av bruken av ikt i undervisningen, ut fra den faglige tryggheten den enkelte lærer hadde. 

Når jeg leser i ovennevnte litteratur, kan jeg ikke unngå å se tilbake på eget yrkesløp i en liten skole i distriktet.  Vi har utstyr og internett, i midlertid har kursing vært en mangelvare og planer for bruken av ikt i fagene like så.  Pcer blir mest brukt som avanserte skrivemaskiner, elevene henter informasjon fra nett og vi har i de senere år tatt i bruk læringsplattformen Fronter, så hva er det jeg savner?   Her ligger nok svaret i en bevisst bruk av ikt i læringsprosessen.  Jeg som pedagog må legge til rette for gode oppgaver som motiverer og utfordrer elevene slik at de opplever mestring.  Etter mitt skjønn er det viktig at det gis rom for faglige diskusjoner i lærerstaben om hvordan skolen skal arbeide med digital ferdighet.  Gode progresjonsplaner vil være et nyttig verktøy, disse må utvikles på skolene og i lærerfellesskapet.  Dette er kanskje en selvfølge for mange skoler, vi er dessverre ikke kommet så langt.   Jeg finner det merkelig at det ikke settes av midler til kursing av lærere, er det virkelig den enkeltes ansvar å tilegne seg kompetanse uten veiledning?  Den digitale verden er stor og mulighetene mange, noe som kan virke uoverkommerlig.  Jeg er klar over at i begynnelsen av 2000-tallet var det mange prosjekter som hadde som mål å utvikle ikt i skolen.  Men alle skolene var ikke med i disse prosjektene, kanskje spesielt utkanten henger etter, hvem har så ansvaret?  Den enkelte lærer, rektorene, virksomhetslederene?  Ansvaret er nok delt, men for å sikre helhet og unngå privatpraktisering så må nok rektorene spesielt kjenne sin besøkstid.

Rektoren som uttalte:  " Ingen vei tilbake", har rett, ikt er kommet for å bli, og vi har ikke noe valg, vi må henge på for å være med.  Vi har jo ikke noe valg, ikt er den femte ferdighet og den likestilles selvsagt med de fire øvrige ferdighetene: lesing, skriving, regning og fortelle.  Det ville jo være en umulighet å bruke disse i læringsprosessene uten å kunne de, så også når det gjelder ikt.  Vil vi være med så må vi få ikt kompetanse!

Lagt inn av Elisabeth kl. 06:27 4 kommentarer

Du skal få en dag i måro, som rein og ubrukt står;))

Dette bildet som Jon har Aalborg har tatt fra utsiktspunktet på Sørarnøy, synes jeg passer godt når jeg igjen skal prøve meg i blogge-verden.  Sangen til Alf Prøysen om at det alltid er et håp var det første jeg assosierte til, nå som jeg med god hjelp av Bjørn-Rune har prøvd å komme inn på "gammel-bloggen".  Noe som var nytteløst, så nå skal jeg lære og repetere om gadget og legge til med studentenes blogger.  Aldri så galt at det ikke er godt for noe... Nå når jeg må gjøre det flere ganger lærer jeg nok å logge meg inn når som helst og hvor som helst, vi blogges;))