Å vi bala, å vi bala...

Det arbeides med studiet, selv om jeg ikke synes det blir mye resultat.  Noe er lest, spesielt i boka Digital kompetanse i skolen, en innføring av  Ola Erstad.  Det er mange egne tanker som blir bekreftet når jeg leser i den.  Tenker da spesielt på innføringen av digitale verktøy i grunnskolen.  Erstad peker på at lærerne har stått på sidelinjen når det gjelder å utvikle ferdigheter samt ta i bruk digitale verktøy, noe jeg kjenner meg helt igjen i.  Imidlertid var det ikke det jeg hadde tenkt å blogge om i dag... Men bildefortelling.  Jeg som resten av dere har arbeidet med photostory.  Noe jeg syntes var artig, til tross for plundring og problemer.  Jeg møtte virkelig på utfordring når jeg ville prøve å legge inn kommentarer.  Først trodde jeg det var mikrofonen til headsettet det var noe galt med.  Gikk så til innkjøp av nytt headsett med mikrofon.  Nye opptak ble gjort, men akk intet kunne høres.  Det å legge inn bakgrunnsmusikk gikk imidlertid greit.  Jeg prøvde flere forskjellige måter, først kommentar så bakgrunnsmusikk og vis versa.  Til slutt laget jeg en lysbildefremvisning i programmet power point.  Ikke så dumt, da fikk jeg jo prøve det og.  Der greier jeg å legge til kommentarer, men ikke bakgrunnsmusikk. 
Det jeg tror stoppet meg mht kommentarer i photostory er en kommando jeg ikke får opp når jeg trykker på mikrofonikonet.  Det som stopper meg mht bakgrunnsmusikk i power point er at jeg ikke finner frem til rette kommando.  Dette tror jeg at jeg får til med litt veiledning fra min sønn.
Konklusjonen er at nå lærer sønn mor, noe Bjørn-Rune trakk frem i en kommentar til et blogginnleggene mine.  La elever (i mitt tilfelle min førstefødte som er 20 i dag;))   veilede oss.  Det går kjempebra hjemme hvor det er relativt rolig, men i klasserommet vil jeg ha høvelig innsikt før jeg slipper meg løs. 
Jeg lærer også at prøving og feiling tar tid, og at det kreves en god porsjon tålmodighet og motivasjon.  Er dette den største utfordingen for meg som lærer; motivasjon, tålmodighet og tid hos elevene?
Til slutt vil jeg nevne Ken Robinsons foredrag som Bjørn-Rune har lagt ut på sin blogg.  Hør på det, veldig interessant.  Faktisk så interessant at det ble tema rundt frokostbordet her i huset.  Det var bare jeg som hadde hørt det, men brannfakkelen jeg kastet inn var; hvem er de smarte?  Jeg har to sønner som har valgt å gå TIP (teknikk og industriell produksjon)  Ikke fordi de ikke er skoleflinke, men fordi de er praktisk interessert og gørrlei en skole  som er lite praktisk orientert.  Det er ikke til å stikke under en stol at den gjengse holdningen i samfunnet er at "skoletaperne" velger yrkesfag.  Hva skal til for at praktisk dyktige og teoretisk flinke elever skal bli likeverdig?
Prøvde å legge til power point fremvisningen jeg har arbeidet med, men det gikk ikke.  Tror det har noe med filformatet å gjøre, med andre ord, nå har jeg lært at det også er noe jeg må ta hensyn til, se det! Aldri så galt at det ikke er godt for noe;))  "Bal" videre folkens, det gjør i alle fall jeg.  Fagteksten surrer hele tiden i bakhodet, håper den snart surrer seg et hakk eller to lengre frem;))

Klar, ferdig, gå!

Da var huset ryddet og "shinet"  en aldri så liten forutsetning før jeg tar fatt på studiene...  Det må være ryddig en plass...Og i hodet er det ganske kaotisk, tankene svirrer rundt problemstillingen til fagteksten.  I år arbeider jeg ikke med klasse, og forberedte undervisningsopplegg er ikke det som preger arbeidsdagen ved en akuttenhet.  Jeg har spekulert en del om jeg greier å relatere problemstillingen opp mot hverdagen som lærer i Skolen ved Nordlandssykehuset, Akuttenhet for ungdom, har ikke sett lyset til nå.
Imidlertid har jeg merket en positiv endring hos meg selv til å bruke pc i undervisningen.  Sist uke skrev en av elevene mine på en artikkel i norsk.  Eleven hadde funnet frem en del fakta på nettet og utarbeidet en grei artikkel, men med kjedelig layout.  Jeg spurte han om ikke han ville arbeide med layouten, først stilte han seg noe uvillig, men da jeg tegnet på tavla og kom med konkrete forslag kom motivasjonen og han satte i gang.  Det beklagelige var at han ikke hadde lagret den skrevne teksten på rett måte, slik at denne gikk tapt, dette ble tatt med fatning og ny artikkel er nå under bearbeidelse med bilder og spalter. 
Min datter kom hjem forleden dag og fortalte at hun skulle holde et foredrag i naturfag om marsvinet sitt, Jesper.  Jeg med mine nyervevede kunnskaper innen photostory foreslo at hun kunne lage en fremstilling i dette programmet.  I skrivende stund er det jo høstferie, så datteren har ikke bitt på agnet enda, men vi har jo tid.  Tror en photostory om Jesper hadde vært morsom å lage,et  konkret og enkelt innhold og bilder som kan tas med mobilen, absolutt en ferieforlystelse;) Vi får se, men først litt lesing i Digital kompetanse i skolen, nothing in nothing out;)) God høstferie!

Kveldsstunder i dataverden

Inspirert av samling 2 har jeg sittet pal ved pc-en to kvelder på rad.  Jeg er blitt dyktig på å hoppe mellom sider og kopiere og lime inn, men nå har jeg plagdes ganske lenge med å sette inn profilbilde på bloggen:-p  Hvordan var det vi gjorde det??? Scrbus var morsomt og arbeidet med photostory ser jeg på som nyttig og motiverende!  Skal bare bli litt bedre/sikrere først, så... er jeg klar å sette elevene i gang...;))

Historie og ikt

Historie og ikt

I boka "Å være digital i alle fag"  redegjør forfatteren om Ken Burns og hans bruk av bilder og fotofortellinger.  Dette var en metode Burns utviklet på 90-tallet, og står å lese i boken på sidene 38-39.
Forfatteren, Hildegunn Otnes foreslår at Ken Burns metode kan brukes i historiefaget.  Elevene kan bruke et familiebilde, bygge en fortelling rundt dette og gjøre kryssreferanser til historiske hendelser som passer tidsperspektivet.  Når elevene bruker egne bilder, kan de ta utgangspunkt i egen livssverden i følge Otnes.   Hun kaller dette: "Den "store" og den "lille" fortellingen.
Dette høres ut som en spennende og motiverende måte for elevene å bearbeide historie på, et fag som nok ofte blir sett på som gjespende kjedelig...
Det kan nok være en utfordring for enkelte elever å ha den historiske oversikten som vil være nødvendig.  Derfor er det viktig at vi lærere lar elevene få tid til å gjøre slike oppgaver, selv om de nok er mer tidkrevende enn tradisjonell undervisning.  Uten tvil er dette veien å gå dersom vi skal sikre oss at elevene skal få innsikt og danne seg refleksjoner om hvordan historie blir til, noe som faktisk er kompetansemål.

 

Vil du være med, så heng på...

Ja, det lurer jeg på om vi gjør i norsk skole?  Har lest med interesse den siste uken boka: Fra digital ferdighet til kompetanse og Ikt i skolen, et hefte fra Læringssenteret utgitt på Gan forlag i 2003.  Både boka Fra digital ferdighet til kompetanse og heftet Ikt i skolen påpeker viktigheten av  lærerens kompetanse for implanteringen av ikt i fagene.  I Ikt i skolen blir vi kjent med PILOT prosjektet som fant sted på begynnelsen av 2000-tallet.  Det redegjøres for hvordan prosjektene har gått, hva som er suksessfaktorer og hva som hemmer.  Jeg vil trekke frem artikkelen som tar for seg erfaringer fra en videregående skole på Nesodden.  Artikkelen har overskriften:  "Ingen vei tilbake" dette er en uttalelse rektoren fra ovennevnte skole kom med i starten av prosjektet.  Videre kommer det frem at denne skolen satset tidlig på å gi elever og lærere bærbare pcer og tilgang til trådløs nettverk.  Utstyret var altså på plass, men de erfaringene som ble gjort var at elevene merket stor forskjell på kvaliteten av bruken av ikt i undervisningen, ut fra den faglige tryggheten den enkelte lærer hadde. 

Når jeg leser i ovennevnte litteratur, kan jeg ikke unngå å se tilbake på eget yrkesløp i en liten skole i distriktet.  Vi har utstyr og internett, i midlertid har kursing vært en mangelvare og planer for bruken av ikt i fagene like så.  Pcer blir mest brukt som avanserte skrivemaskiner, elevene henter informasjon fra nett og vi har i de senere år tatt i bruk læringsplattformen Fronter, så hva er det jeg savner?   Her ligger nok svaret i en bevisst bruk av ikt i læringsprosessen.  Jeg som pedagog må legge til rette for gode oppgaver som motiverer og utfordrer elevene slik at de opplever mestring.  Etter mitt skjønn er det viktig at det gis rom for faglige diskusjoner i lærerstaben om hvordan skolen skal arbeide med digital ferdighet.  Gode progresjonsplaner vil være et nyttig verktøy, disse må utvikles på skolene og i lærerfellesskapet.  Dette er kanskje en selvfølge for mange skoler, vi er dessverre ikke kommet så langt.   Jeg finner det merkelig at det ikke settes av midler til kursing av lærere, er det virkelig den enkeltes ansvar å tilegne seg kompetanse uten veiledning?  Den digitale verden er stor og mulighetene mange, noe som kan virke uoverkommerlig.  Jeg er klar over at i begynnelsen av 2000-tallet var det mange prosjekter som hadde som mål å utvikle ikt i skolen.  Men alle skolene var ikke med i disse prosjektene, kanskje spesielt utkanten henger etter, hvem har så ansvaret?  Den enkelte lærer, rektorene, virksomhetslederene?  Ansvaret er nok delt, men for å sikre helhet og unngå privatpraktisering så må nok rektorene spesielt kjenne sin besøkstid.

Rektoren som uttalte:  " Ingen vei tilbake", har rett, ikt er kommet for å bli, og vi har ikke noe valg, vi må henge på for å være med.  Vi har jo ikke noe valg, ikt er den femte ferdighet og den likestilles selvsagt med de fire øvrige ferdighetene: lesing, skriving, regning og fortelle.  Det ville jo være en umulighet å bruke disse i læringsprosessene uten å kunne de, så også når det gjelder ikt.  Vil vi være med så må vi få ikt kompetanse!

Lagt inn av Elisabeth kl. 06:27 4 kommentarer

Du skal få en dag i måro, som rein og ubrukt står;))

Dette bildet som Jon har Aalborg har tatt fra utsiktspunktet på Sørarnøy, synes jeg passer godt når jeg igjen skal prøve meg i blogge-verden.  Sangen til Alf Prøysen om at det alltid er et håp var det første jeg assosierte til, nå som jeg med god hjelp av Bjørn-Rune har prøvd å komme inn på "gammel-bloggen".  Noe som var nytteløst, så nå skal jeg lære og repetere om gadget og legge til med studentenes blogger.  Aldri så galt at det ikke er godt for noe... Nå når jeg må gjøre det flere ganger lærer jeg nok å logge meg inn når som helst og hvor som helst, vi blogges;))