Digitale mapper, mappemetodikk, mappevurdering

Etter å ha spekulert frem og tilbake og i mente, har jeg funnet ut at jeg vil skrive om digitale mapper for bedre læring i Arbeidskrav 1.  Jeg har ikke brukt digitale mapper eller mappevurdering i egen praksis, men det å la elevene jobbe i prosess har jeg tro på.  Det å lære av erfaring, kunne forbedre og se nye muligheter er en forutsetning for utvikling.  Dersom elevene tar vare på arbeidene sine i digitale mapper, vil eleven lære seg systematikk og gi han/henne muligheten til nettopp å se tilbake, vurdere eget arbeid, få vurdering av eget arbeid og kunne se fremover.  Jeg ser også en annen stor fordel i min nye jobb som lærer i en sykehus-skole, hvor eleven som regel kommer inn for en kort periode.  Det ville være av stor betydning dersom eleven kunne vist oss sin digitale mappe, da hadde vi raskt kunne få en ledetråd over elevens styrker og prestasjonsevne.
For en tid tilbake fikk vi inn en elev som fikk en unødig tøff dag, da det var mangelfull informasjon om elevens faglige ståsted.  Hadde eleven hatt en digital mappe på f. eks Fronter som jeg som lærer kunne fått et raskt innblikk i og sett noe av hans/hennes arbeider, ville jeg fått en pekepinn hvor landet lå.  Jeg ville da med letthet kunne gitt eleven oppgaver som lå innenfor hans mestringsområde.  Nå er det jo svært få elever som blir lagt inn på sykehus, så det er selvfølgelig ikke et argumentasjon for å ha digitale mapper, men nyttig hadde det vært lell...

Avslutningsvis har jeg kopiert 10 punkter som  en skole bør tenke igjennom før de tar i bruk digitale mapper.  Til sist, men ikke minst:  Mappevurdering bør gjøres i et kollegialt samstemmighet, og ikke være en-manns-foretak, da er det dømt til å mislykkes.

Geir Winje Høgskolen i Vestfold 10 TING Å TENKE PÅ FØR VI SETTER I GANG MED DIGITALE MAPPER I SKOLEN Stikkord fra foredrag på konferanse i Tønsberg 17/2-06 - sist oppdatert 17/3-06 Lærende nettverk 1 - Husk å stipulere tidsbruken - ikke minst de første gangene metoden skal prøves ut. Synd dersom metoden avvises pga slitne lærere som ikke har fått testet den ordentlig. 2 - Drøft og bli enige om hvor åpne mappene skal være. Mange LMS'er inviterer - på godt og vondt - til svært lukkede mapper. Foreldre og foresatte må selvsagt tas med i drøftingene. Viktig å velge verktøy som gjør det enkelt å veksle mellom åpne og mer lukkede mapper. 3 - Ikke glem metaperspektivet: Hvorfor velger vi egentlig digitale mapper som en grunnleggende metode i undervisningen? Mappevurdering bør i hvert fall ikke velges bare fordi det ligger i tiden. Hvilke gevinster ønsker vi å realisere ved hjelp av de digitale mappene? Mer elevsamarbeid? Større elevmedvirkning? Naturlig integrering av IKT i fagene? Mer dokumentasjon? Mer prosessorientering? Fokus på elevenes metaperspektiv på egen læring? Andre årsaker? Uten en felles forståelse på dette området vil et lærerteam fort kommunisere dårlig med hverandre i kampens hete. 4 - Hvor ligger balansepunktet mellom den enkelte lærers autonomi og skoleeiers/skoleleders ansvar for å styre prosessen? Uten rektor i ryggen går det fort skeis. Med for mye rektor i ryggen blir vi fort overstyrt. 5 - I hvor stor grad skal elevene være med på å planlegge og definere arbeidet med de digitale mappene? Hvis lærerne bestemmer alt - inkludert at digitale mapper skal tas i bruk - uten å ta elevene med på avgjørelsene, blir de digitale mappene et uttrykk for like stor lærerautoritet som før (og ikke et uttrykk for større elevmedvirkning). 6 - Husk at underveisvurdering er like viktig som sluttvurdering, og at mappevurderingen åpner for mer av nettopp underveisvurderingen. Jamfør begrepene formativ og summativ vurdering. En fare med de digitale mappene kan faktisk være at sluttvurdering får større betydning enn før på bekostning av underveisvurdering. 7 - Husk at mappene ikke bare skal inneholde elevarbeider som kan måles med tanke på grad av måloppnåelse (direkte dokumentasjon). De bør også inneholde indirekte dokumentasjon i form av leselister, pensumlister, logger, dagbøker, bilder fra aktiviteter, metatekster m.m. Alle aktiviteter og kunnskapsformer som ikke egner seg på datamaskinen må også verdsettes. 8 - Ikke kast barnet ut med badevannet. I stedet for å droppe gode undervisnings- og vurderingserfaringer, kan de integreres i de digitale mappene. Eksempler: Den av og til nødvendige og gode prøven. Den sentralgitte prøven. Den av og til nødvenige arbeidsoppgaven fra læreboka. 9 - Pass på så ikke mappene medfører økt fokus på vurdering av skriftlige arbeider. Ikke glem den gode samtalen, det gode foredraget, drama som metode, etc. Mappene kan fungere som utgangspunkt for muntlig aktivitet, også i eksamenssituasjoner o.l. 10 - Ikke la læringsplattformen (LMS'en) avgjøre hvordan mappene skal brukes og bygges opp. Ta de pedagogiske og metodiske valgene først, og velg deretter egnet IKT-løsning. Forslag til videre lesning: Engelsen, Knut Steinar og Winje, Geir: Arbeid med digitale mapper i skolen. Høyskoleforlaget 2005.

Ikke alle er like begeistret

I dag har jeg vært på jobbtur til Mosjøen.  På flyet traff jeg en gammel lærer.  Den gangen jeg hadde han, var han ufaglært lærer på ungdomsskolen som tok vikartimer.  I dag er han lærer ved videregående.  Vi hadde en riktig interessant samtale før han gikk av flyet i Sandesjøen.  Temaet vi diskuterte var selvsagt elever og deres bruk av pc, er det noe annet vi kan snakke om i disse tider?
Min "gamle" lærer som faktisk ikke er mer enn fire år eldre enn meg delte sine erfaringer fra videregående.  Han kom med mange interessante refleksjoner, så jeg kunne gjerne ha tenkt meg å høre mer.  Han vekket nysgjerrigheten min ved å fortelle at i Tyskland hadde de fjernet pc-en og gått tilbake til tradisjonell undervisning.  Jeg måtte derfor google litt og fant denne artikkelen:
http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Elever-vil-slippe-PC-p-skolen-1873897.html

Skrivesperre... Nå kjenner jeg meg lik mange av mine elever...

Er det bare jeg som synes det er vanskelig å skrive en fagtekst?  Jeg føler at jeg er overfyllt mht til tanker og refleksjoner, men det går jo i alle retninger.  Klarer ikke å samle trådene og avgrense oppgaven. 
Det er jo en selvfølge at skolen skal bruke IKT og digitale mapper for bedre læring.  Vi lever i en digitalisert verden og gapet mellom skoleverden og elevenes hverdag er stort.  Dessuten er digitale ferdigheter den femte grunnleggende fedigheten elevene skal ha.  I følge Svein Østerud, Enter s. 20: Det vil imidlertid være misvisende å hevde at de fem grunnleggende ferdighetene utelukkende er fremstilt som mål for utdanningen, de beskrives også som midler for elevene til å bli innviet i kulturelle verdier. 
Jeg greier klart å se fordelene av at elevene bruker tekstbehandling når de produserer tekst.  Det å ha digitale mapper, slik at elevene kan gå tilbake og se på tidligere gjort arbeid for så å kunne endre og utvikle skriveferdighetene er klart en fordel.  Men å skrive 4 sider fagtekst, det ser jeg ganske mørkt på nå... 
Litt deppa...

Tomt. i hodet...

Jeg spekulerer og spekulerer, kanskje tenker jeg for vanskelig, men kjenner skikkelig skrivesperre.  Har lest en god del i Enter, mye interessant, men sliter med å finne ei problemstilling til fagteksten.  Tror at jeg tar kvelden nå, i morgen er det atter en dag hvor jeg kan lese om Rommen skole, Memoz og diverse verktøy som er formålstjenelige i skolen, bare en har vett og systematikk til å bruke de.
Så langt har jeg fått god nytte av photostory.  Det er som brettspillet Othello, raskt å lære, lang tid for å mestre.  Nå som jeg ikke har en klasse hvor jeg kan utprøve nye metoder, blir det ikke så systematisk eller gjennomtenkt, men photostory fikk jeg raskt ta i bruk.  Eleven som brukte det var godt kjent med programmet og historiene kom raskt.  Han brukte photostory i historie, tema grunnloven, var meget dyktig til å hente relevante bilder og musikk.  Fikk bearbeidet fagstoffet effektivt i arbeidet med teksten.  Arbeidet eleven gjorde viste meg at å lage en bildetekst er en god og motiverende metode å bruke.  Jeg kunne også lett veilede eleven i skriveprosessen, vise konkret hva som var bra i oppgaven og hva han burde arbeide mer med.

YES!!!

Nå klarte jeg det jeg ikke klarte tidligere i dag... Nå fikk jeg til både bakgrunnsmusikk og kommentarer på photostoryen.  Jeg synes absolutt det er artigst å arbeide med og bruke egne bilder i photostoryen.  Lyden blir også best når jeg tar den fra cd, men dette er bare noe jeg tror, fikk ikke til å laste ned musikk...  Sum av summarium, nå tror jeg at jeg kan ta sjansen å prøve photostory ut på elever;)

Å vi bala, å vi bala...

Det arbeides med studiet, selv om jeg ikke synes det blir mye resultat.  Noe er lest, spesielt i boka Digital kompetanse i skolen, en innføring av  Ola Erstad.  Det er mange egne tanker som blir bekreftet når jeg leser i den.  Tenker da spesielt på innføringen av digitale verktøy i grunnskolen.  Erstad peker på at lærerne har stått på sidelinjen når det gjelder å utvikle ferdigheter samt ta i bruk digitale verktøy, noe jeg kjenner meg helt igjen i.  Imidlertid var det ikke det jeg hadde tenkt å blogge om i dag... Men bildefortelling.  Jeg som resten av dere har arbeidet med photostory.  Noe jeg syntes var artig, til tross for plundring og problemer.  Jeg møtte virkelig på utfordring når jeg ville prøve å legge inn kommentarer.  Først trodde jeg det var mikrofonen til headsettet det var noe galt med.  Gikk så til innkjøp av nytt headsett med mikrofon.  Nye opptak ble gjort, men akk intet kunne høres.  Det å legge inn bakgrunnsmusikk gikk imidlertid greit.  Jeg prøvde flere forskjellige måter, først kommentar så bakgrunnsmusikk og vis versa.  Til slutt laget jeg en lysbildefremvisning i programmet power point.  Ikke så dumt, da fikk jeg jo prøve det og.  Der greier jeg å legge til kommentarer, men ikke bakgrunnsmusikk. 
Det jeg tror stoppet meg mht kommentarer i photostory er en kommando jeg ikke får opp når jeg trykker på mikrofonikonet.  Det som stopper meg mht bakgrunnsmusikk i power point er at jeg ikke finner frem til rette kommando.  Dette tror jeg at jeg får til med litt veiledning fra min sønn.
Konklusjonen er at nå lærer sønn mor, noe Bjørn-Rune trakk frem i en kommentar til et blogginnleggene mine.  La elever (i mitt tilfelle min førstefødte som er 20 i dag;))   veilede oss.  Det går kjempebra hjemme hvor det er relativt rolig, men i klasserommet vil jeg ha høvelig innsikt før jeg slipper meg løs. 
Jeg lærer også at prøving og feiling tar tid, og at det kreves en god porsjon tålmodighet og motivasjon.  Er dette den største utfordingen for meg som lærer; motivasjon, tålmodighet og tid hos elevene?
Til slutt vil jeg nevne Ken Robinsons foredrag som Bjørn-Rune har lagt ut på sin blogg.  Hør på det, veldig interessant.  Faktisk så interessant at det ble tema rundt frokostbordet her i huset.  Det var bare jeg som hadde hørt det, men brannfakkelen jeg kastet inn var; hvem er de smarte?  Jeg har to sønner som har valgt å gå TIP (teknikk og industriell produksjon)  Ikke fordi de ikke er skoleflinke, men fordi de er praktisk interessert og gørrlei en skole  som er lite praktisk orientert.  Det er ikke til å stikke under en stol at den gjengse holdningen i samfunnet er at "skoletaperne" velger yrkesfag.  Hva skal til for at praktisk dyktige og teoretisk flinke elever skal bli likeverdig?
Prøvde å legge til power point fremvisningen jeg har arbeidet med, men det gikk ikke.  Tror det har noe med filformatet å gjøre, med andre ord, nå har jeg lært at det også er noe jeg må ta hensyn til, se det! Aldri så galt at det ikke er godt for noe;))  "Bal" videre folkens, det gjør i alle fall jeg.  Fagteksten surrer hele tiden i bakhodet, håper den snart surrer seg et hakk eller to lengre frem;))

Klar, ferdig, gå!

Da var huset ryddet og "shinet"  en aldri så liten forutsetning før jeg tar fatt på studiene...  Det må være ryddig en plass...Og i hodet er det ganske kaotisk, tankene svirrer rundt problemstillingen til fagteksten.  I år arbeider jeg ikke med klasse, og forberedte undervisningsopplegg er ikke det som preger arbeidsdagen ved en akuttenhet.  Jeg har spekulert en del om jeg greier å relatere problemstillingen opp mot hverdagen som lærer i Skolen ved Nordlandssykehuset, Akuttenhet for ungdom, har ikke sett lyset til nå.
Imidlertid har jeg merket en positiv endring hos meg selv til å bruke pc i undervisningen.  Sist uke skrev en av elevene mine på en artikkel i norsk.  Eleven hadde funnet frem en del fakta på nettet og utarbeidet en grei artikkel, men med kjedelig layout.  Jeg spurte han om ikke han ville arbeide med layouten, først stilte han seg noe uvillig, men da jeg tegnet på tavla og kom med konkrete forslag kom motivasjonen og han satte i gang.  Det beklagelige var at han ikke hadde lagret den skrevne teksten på rett måte, slik at denne gikk tapt, dette ble tatt med fatning og ny artikkel er nå under bearbeidelse med bilder og spalter. 
Min datter kom hjem forleden dag og fortalte at hun skulle holde et foredrag i naturfag om marsvinet sitt, Jesper.  Jeg med mine nyervevede kunnskaper innen photostory foreslo at hun kunne lage en fremstilling i dette programmet.  I skrivende stund er det jo høstferie, så datteren har ikke bitt på agnet enda, men vi har jo tid.  Tror en photostory om Jesper hadde vært morsom å lage,et  konkret og enkelt innhold og bilder som kan tas med mobilen, absolutt en ferieforlystelse;) Vi får se, men først litt lesing i Digital kompetanse i skolen, nothing in nothing out;)) God høstferie!

Kveldsstunder i dataverden

Inspirert av samling 2 har jeg sittet pal ved pc-en to kvelder på rad.  Jeg er blitt dyktig på å hoppe mellom sider og kopiere og lime inn, men nå har jeg plagdes ganske lenge med å sette inn profilbilde på bloggen:-p  Hvordan var det vi gjorde det??? Scrbus var morsomt og arbeidet med photostory ser jeg på som nyttig og motiverende!  Skal bare bli litt bedre/sikrere først, så... er jeg klar å sette elevene i gang...;))

Historie og ikt

Historie og ikt

I boka "Å være digital i alle fag"  redegjør forfatteren om Ken Burns og hans bruk av bilder og fotofortellinger.  Dette var en metode Burns utviklet på 90-tallet, og står å lese i boken på sidene 38-39.
Forfatteren, Hildegunn Otnes foreslår at Ken Burns metode kan brukes i historiefaget.  Elevene kan bruke et familiebilde, bygge en fortelling rundt dette og gjøre kryssreferanser til historiske hendelser som passer tidsperspektivet.  Når elevene bruker egne bilder, kan de ta utgangspunkt i egen livssverden i følge Otnes.   Hun kaller dette: "Den "store" og den "lille" fortellingen.
Dette høres ut som en spennende og motiverende måte for elevene å bearbeide historie på, et fag som nok ofte blir sett på som gjespende kjedelig...
Det kan nok være en utfordring for enkelte elever å ha den historiske oversikten som vil være nødvendig.  Derfor er det viktig at vi lærere lar elevene få tid til å gjøre slike oppgaver, selv om de nok er mer tidkrevende enn tradisjonell undervisning.  Uten tvil er dette veien å gå dersom vi skal sikre oss at elevene skal få innsikt og danne seg refleksjoner om hvordan historie blir til, noe som faktisk er kompetansemål.

 

Vil du være med, så heng på...

Ja, det lurer jeg på om vi gjør i norsk skole?  Har lest med interesse den siste uken boka: Fra digital ferdighet til kompetanse og Ikt i skolen, et hefte fra Læringssenteret utgitt på Gan forlag i 2003.  Både boka Fra digital ferdighet til kompetanse og heftet Ikt i skolen påpeker viktigheten av  lærerens kompetanse for implanteringen av ikt i fagene.  I Ikt i skolen blir vi kjent med PILOT prosjektet som fant sted på begynnelsen av 2000-tallet.  Det redegjøres for hvordan prosjektene har gått, hva som er suksessfaktorer og hva som hemmer.  Jeg vil trekke frem artikkelen som tar for seg erfaringer fra en videregående skole på Nesodden.  Artikkelen har overskriften:  "Ingen vei tilbake" dette er en uttalelse rektoren fra ovennevnte skole kom med i starten av prosjektet.  Videre kommer det frem at denne skolen satset tidlig på å gi elever og lærere bærbare pcer og tilgang til trådløs nettverk.  Utstyret var altså på plass, men de erfaringene som ble gjort var at elevene merket stor forskjell på kvaliteten av bruken av ikt i undervisningen, ut fra den faglige tryggheten den enkelte lærer hadde. 

Når jeg leser i ovennevnte litteratur, kan jeg ikke unngå å se tilbake på eget yrkesløp i en liten skole i distriktet.  Vi har utstyr og internett, i midlertid har kursing vært en mangelvare og planer for bruken av ikt i fagene like så.  Pcer blir mest brukt som avanserte skrivemaskiner, elevene henter informasjon fra nett og vi har i de senere år tatt i bruk læringsplattformen Fronter, så hva er det jeg savner?   Her ligger nok svaret i en bevisst bruk av ikt i læringsprosessen.  Jeg som pedagog må legge til rette for gode oppgaver som motiverer og utfordrer elevene slik at de opplever mestring.  Etter mitt skjønn er det viktig at det gis rom for faglige diskusjoner i lærerstaben om hvordan skolen skal arbeide med digital ferdighet.  Gode progresjonsplaner vil være et nyttig verktøy, disse må utvikles på skolene og i lærerfellesskapet.  Dette er kanskje en selvfølge for mange skoler, vi er dessverre ikke kommet så langt.   Jeg finner det merkelig at det ikke settes av midler til kursing av lærere, er det virkelig den enkeltes ansvar å tilegne seg kompetanse uten veiledning?  Den digitale verden er stor og mulighetene mange, noe som kan virke uoverkommerlig.  Jeg er klar over at i begynnelsen av 2000-tallet var det mange prosjekter som hadde som mål å utvikle ikt i skolen.  Men alle skolene var ikke med i disse prosjektene, kanskje spesielt utkanten henger etter, hvem har så ansvaret?  Den enkelte lærer, rektorene, virksomhetslederene?  Ansvaret er nok delt, men for å sikre helhet og unngå privatpraktisering så må nok rektorene spesielt kjenne sin besøkstid.

Rektoren som uttalte:  " Ingen vei tilbake", har rett, ikt er kommet for å bli, og vi har ikke noe valg, vi må henge på for å være med.  Vi har jo ikke noe valg, ikt er den femte ferdighet og den likestilles selvsagt med de fire øvrige ferdighetene: lesing, skriving, regning og fortelle.  Det ville jo være en umulighet å bruke disse i læringsprosessene uten å kunne de, så også når det gjelder ikt.  Vil vi være med så må vi få ikt kompetanse!

Lagt inn av Elisabeth kl. 06:27 4 kommentarer

Du skal få en dag i måro, som rein og ubrukt står;))

Dette bildet som Jon har Aalborg har tatt fra utsiktspunktet på Sørarnøy, synes jeg passer godt når jeg igjen skal prøve meg i blogge-verden.  Sangen til Alf Prøysen om at det alltid er et håp var det første jeg assosierte til, nå som jeg med god hjelp av Bjørn-Rune har prøvd å komme inn på "gammel-bloggen".  Noe som var nytteløst, så nå skal jeg lære og repetere om gadget og legge til med studentenes blogger.  Aldri så galt at det ikke er godt for noe... Nå når jeg må gjøre det flere ganger lærer jeg nok å logge meg inn når som helst og hvor som helst, vi blogges;))